Anders Sletvold Moe

Født 1978 i Steinkjer. Bor og jobber i Oslo.

Kjennetegnende for Anders Sletvold Moes kunstnerskap er et direkte arbeid med både maleriske problemstillinger og utfordringer som er knyttet til kunstens romlige omgivelser. Dette bygger videre på arven fra minimalismens kunstnere som utfordret forholdet mellom kunstverket og dets plassering. Hos Sletvold Moe er dette i flere tilfeller gjort rent bokstavelig ved å skape verk som skjæres direkte ut av rommets vegger, eller ved å bygge på veggene i nye konstruksjoner og ved hjelp av farger, lys og refleksjoner skape maleriske virkninger. Slike inngrep bryter opp de tradisjonelle grensene til en gang autonome kunstneriske medier som maleriet. I Sletvold Moes kunstnerskap fremviser han en genuin interesse for både den modernistiske kunsthistorien og videreutviklingen av et abstrakt formspråk i kunsten, utenfor maleriets tradisjonelle grenser. Slik er han befestet både i egen samtid, samtidig som han forholder seg både aktivt og reflekterende til den abstrakte kunstens historie.

Da utstillingen NN-A NN-A NN-A Ny norsk abstraksjon ble utstilt på Astrup Fearnley Museet viste Sletvold Moe sin pågående serie Black Letters, hvor små plater av svart plexiglass er bemalt med forskjellige abstrakte motiver i ulike toner av svart maling. De geometriske og abstrakte komposisjonene på de ulike verkene er motiver som Sletvold Moe har hentet fra andre kunstneres verk. Kunstnernes subjektive materielle behandling av malingen har vært gjenstand for Sletvold Moes studier, og fremheves i måten den sorte malingen er påført plexiglasset i en veksling mellom flat og tekstuell penselføring. Serien skriver seg inn i en lang og innholdsrik historie av svarte malerier, fra Aleksander Rodchenkos Black on Black paintings i 1918 til Ad Reinhardts Black Paintings på 60-tallet, Frank Stellas Black Paintings eller Pierre Soulages Outrenoirs. Sammen danner de en metaleksjon i kunsthistorien, mer spesifikt den abstrakte kunstens historie. Samtidig beholder de en sterk personlig kobling til sin skaper, da Sletvold Moes utvalg er preget av en personlig interesse og beundring for motivene og kunstnerne bak dem.

Når NN-A NN-A NN-A nå vises på Stavanger kunstmuseum har vi i samarbeid med Sletvold Moe valgt å stille ut andre verk, men hvor han også her tar utgangspunkt i eksisterende verk. I det stedsspesifikt tilpassede veggmaleriet Unfolded Shape Drifter, har han tatt et utsnitt fra et veggmaleri han selv har utført for Volda og Ørsta lensmannskontor, imens han i den sort-hvite fotografiske serien Grayscale (Documenting Architecture) og Folded Reflections som består av to skulpturer, analyserer og gjenfortolker den arkitektoniske utformingen av Stortinget T-banestasjon. Stasjonen er tegnet av arkitekt Håkon Mjelva og som utgangspunkt for sine verk har Sletvold Moe fokusert på de geometriske elementene som er oppført langsetter gangen.  

På Stortinget T-banestasjon har Mjelva skapt en svært karakteristisk passasje bestående av rene primærfarger på skarpe og grafiske tredimensjonale felt. Formene omskaper hele veggen til en sammenhengende skulpturell form, da de består av plater som er vinklet ut ifra veggen i et repeterende mønster. De gjentakende formene følger veggen og skaper et form- og fargespill for de forbipasserende på stasjonen. 

I Sletvold Moes fotografier har denne fargemettede og massive passasjen blitt fortolket gjennom linsen og gjengitt i en ny og betydelig mer nedtonet drakt.  Avfotografert i sort-hvitt blir de abstrakte tredimensjonale formene gjengitt som utsnitt, hvor man gjenkjenner verket på de karakteristiske formene fremfor fargene. Fokus rettes dermed mot andre kvaliteter enn dem man umiddelbart assosierer med stasjonen. 

De hvite skulpturene i verket Folded Reflections tar utgangspunkt i én enkelt modul hentet fra T-banestasjonen. Med unntak av gjenskinnet fra skulpturenes neongule innside, utgjør skulpturene en nøytral, men skarp, form mot visningsrommets hvitmalte vegger. Mjelvas opprinnelige arkitektonisk utformede element er strukket og forlenget, slik at området der flatene møtes og danner skarpe hjørner, er blitt dratt ut i forsvinningspunkter. 

Sletvold Moe arbeider i utpreget grad med de romlige omgivelsene som verket enten skal utstilles i eller bli en del av. Valget om å vise Grayscale (Documenting Architecture), Folded Reflections og Unfolded Shape Drifter, i stedet for Black Letters i Stavanger kunstmuseum, ble truffet nettopp av hensyn til dette betydelige samspillet mellom kunstverkene og arkitekturen. Utsnittskomposisjonen fra utsmykningen på lensmannskontoret, har blitt omskapt til et selvstendig veggmaleri som fyller kortveggen for enden av en ledende akse fra inngangspartiet, og utgjør en naturlig siktlinje i rommet. De fire fotografiene og skulpturene henger på den møtende veggen som står i umiddelbar tilknytning. Når man kommer inn i rommet ses skulpturene først i profil. Dette forsterker formopplevelsen av dem, der de står hvilende inntil veggen, balanserende med hvert sitt forsvinningspunkt støttet mot gulvet og det andre strukket opp mot himlingen.  

Tekst av: Therese Möllenhoff / Maiken Winum