Aurora Passero

Født 1984 i Oslo. Bor og arbeider i Oslo.

Aurora Passero arbeider i grenselandet mellom tekstilkunst, skulptur og maleri i kunstverk som går i direkte dialog med rommene de stilles ut i. Passeros monumentale verk viser en solid kjennskap til håndverk, prosess og materialer, der veving, knyting og farging kombineres med ukonvensjonelle materialvalg som nylon, gummi og akryl. Hennes bruk av syntetiske materialer bryter sterkt med det tradisjonelle kunsthåndverkets konvensjoner, og nylonmaterialet er benyttet på grunn av sin enorme utbredelse i vår samtid. Passeros vevnader har ofte rifter og sår i seg, et bevisst grep fra kunstneren for å gi verkene et råere uttrykk. Passeros fokus på verkets tilblivelse og eksperimentell materiell utforskning har mye til felles med den postminimalistiske prosesskunsten, som Eva Hesses arbeider. På slutten av 60-tallet benyttet Hesse seg av ukonvensjonelle materialer som lateks, fiberglass og plastikk som hun i flere arbeider flettet og bandt sammen til sine skulpturer.

De siste årene har man opplevd en revitalisering av tekstilkunsten som har videreutviklet seg fra et primært materielt fokus over i mer idébaserte, konseptuelle kunstverk. Passero plasseres ofte innenfor denne utviklingen grunnet sine arbeider med skulpturelle vevnader som henter inspirasjon fra et mangfold av referanser som populær- og undergrunnskultur, kunsthistorie, håndverkstradisjon og etnologisk kildemateriale. Disse referansene samles i et visuelt arkiv som kunstneren videreutvikler til et abstrakt formspråk i sine arbeider. Kunstnerens inspirasjonskilder er dermed ikke åpenbare for publikum, men antydesved hjelp av titler, fargebruk eller andre detaljer i vevnaden.

Passero betrakter ofte sine vevnader som uspente lerreter hvor fargen er med på å understreke den stofflige kvaliteten i materialet. Hun heller tekstilfargen utover stoffet i en gest som kan minne om Jackson Pollocks «action pantings». Verkenes akvarell-lignende utrykk og sammensmeltede fargefelt kan også minne omColor Field malere som Morris Louis, som komponerte sine malerier ved å helle utvannet maling utover upreparerte lerreter, som i «Unfurleds»-serien fra 60-tallet. Passeros verk skapes ofte i relasjon til rommet det stilles ut i, noe som også er tilfellet med installasjonen «Triggers» som vises i utstillingen NN-A NN-A NN-A. De vevre tekstilarbeidene går i dialog med bådehverandre og publikums bevegelser der de henger ned fra snorer og skaper en gjennomskinnelig vegg med fargefelt i intense neonfarger. Verkene går også i direkte dialog med arkitekturen i museets mezzanin og benytter seg av takhøyden og det skiftende lyset fra det dobbelbuede glasstaket. Tittelen «Triggers» kan peke mot en kraft som aktiveres, enten under den kunstneriske prosessen eller i møte mellom verk og betrakter.  Passero gir ofte verkene titler med litterære og assosiative kvaliteter som: «Fan Their Hearts Inflame Them More», «Heroïne» eller «Rattle Sabers» som åpner for videre tolkning og assosiasjon.

Tekst av:  Ida Sannes Hansen