Emma Ilija Wyller

Født 1987 i New York. Bor og arbeider i Bergen og Oslo.

Selv om Emma Ilija Wyller ofte arbeider med utgangspunkt i maleriske problemstillinger, er det ikke det tradisjonelle formatet maleri på lerret man møter i hennes verk. Snarere synes utforskninger av ukonvensjonelle materialer å være en gjennomgående beskjeftigelse i hennes kunstnerskap. Den nye interessen for materialitet i abstrakte uttrykk som har gjort seg gjeldende i samtidskunsten i senere år, bryter med den mediumspesifikke modernismens formalisme og tar ofte form av utforskninger av en mer kontemporær materialitet. Verkenes umiddelbare visuelle fremtoning kan minne om modernismens reduktive former, for eksempel den tilbakevendende monokromen, men hos Wyller er disse skapt med hverdagslige «materialer» som kakao, spirulina eller melk. I utstillingen NN-A NN-A NN-A vises en rekke arbeider som består av melk på treverk. I «Milk over pine» er to finérplater sammenført i en vinkel som bryter med maleriets tradisjonelle flate, noe som illustrerer Wyllers interesse for hybrider av maleri og skulptur. Treverket har blitt behandlet med melk, som gir et delikat, hvitlasert resultat som fremhever treverkets struktur samtidig som det svøper det inn i en forførende hvithet som leder tanken hen til interiørverdenens besettelse med det hvitlaserte «autentiske» nordiske tregulvet. Wyller trekker paralleller mellom bruken av melk innen en eldre malerisk teknikk og vårt hverdagslig konsum av samme produkt, og hvordan vi forholder oss til et slikt materiale som en råvare for konsumpsjon og ikke for kunstnerisk produksjon. Wyller interesserer seg for slike overlapp i historien og den tvetydighet som ligger i bruken av et slikt materiale.

Verket «Untitled» (2014) består av to marmorplater med graverte streker fylt med bladgull. Marmor har en lang og betydningsfull historie som kunstnerisk materiale som strekker seg tilbake til antikkens greske og romerske skulpturer. I Wyllers arbeid er dette tradisjonelt skulpturelle materialet benyttet som overflate for graverte gullstreker. Bruken av marmoren som overflate for det som oppfattes som spontane og ekspressive abstrakte strøk, samt monteringen av marmorplatene på en hylle på veggen, gir også dette verket en hybriditet mellom skulptur og maleri eller tegning. De tilsynelatende ikke-referensielle strekene har Wyller hentet fra komposisjonslinjer i to ulike malerier av St. Peters korsfestelse, henholdsvis Caravaggios maleri fra 1601 og Guido Renis maleri fra 1604-05. Reni og Caravaggios komplekse og dramatiske komposisjoner er redusert ned til de mest grunnleggende linjene i de to ulike komposisjonene, som i Wyllers verk fremstår som abstraherte gester. Referansen til strekenes opprinnelse i de italienske mesternes malerier er tåkelagt i Wyllers verk, men synes å ha informert valget av materialene marmor og bladgull, som i seg selv peker tilbake til barokken. Disse barokke materialene assosieres med en overflod som kanskje også kan føles i vår samtid, hvor nettopp marmor og gull er en trend av enorme dimensjoner i design- og interiørverdenen akkurat nå. Den tidligere utdaterte marmoren har fått en renessanse som et attråverdig og akutt trendsensitivt og kontemporært materiale. Det overdådige, utdaterte og kitschy ved marmor og gull er abstrahert ned til et påtagelig kontemporært materielt resultat i Wyllers verk. Wyllers arbeid innen et abstrakt visuelt formspråk er preget av en holdning til paradigmer som spiralformede heller en lineære, som beskrevet av Bruno Latour. Dette danner grunnlag for en forståelse av fortiden som noe som aldri blir forlatt eller forbigått, men snarere gjentatt, revidert og reinterpretert, og at elementer som vi oppfatter som historiske (som monokromen eller marmoren) også kan være kontemporære, og vice versa. I sitt kunstnerskap søker Wyller etter å kombinere slike elementer som både er historiske og samtidige. Denne sammenføringen synes å komme sammen i Wyllers verk som både fremstår som påfallende kontemporære samtidig som de vedholder de fortidige implikasjonene som abstrakte, modernistiske former som monokromen, eller barokke materialer som marmoren utstråler.

Tekst av: Therese Möllenhoff