Fredrik Værslev

Født 1979 i Moss. Bor og arbeider i Drammen.

Fredrik Værslev innehar utvilsomt en sentral posisjon innen reaktualiseringen av et neomodernistisk, abstrakt maleri i Norge og er en betydelig kunstner også på den internasjonale kunstscenen. Værslevs malerier tar ofte utgangspunkt i møtet mellom arkitektur og maleri, og kunstneren ser ut til å stille spørsmål om hvor grensen går mellom håndverk og kunst. Verkene kan ofte inneha visuelle referanser til flere av modernismens maleriske pionerer, men er hos Værslev kombinert med en røff og samtidig hverdagsestetikk, noe som resulterer i at verkene hans beveger seg inn og ut av abstraksjon. Bruken av hverdagsobjekter kombinert med et modernismerefererende formspråk er gjennomgående for flere av Værslevs kunstnerkolleger fra galleriet STANDARD (OSLO), slik som Matias Faldbakken og Gardar Eide Einarsson. Værslev har imidlertid utviklet sitt særegne prosjekt kjennetegnet av et insisterende fokus på selve maleprosessen.

Maleriet «Untitled» (2012) har ved første øyekast mye til felles med det visuelle i den abstrakte ekspresjonismen som Jackson Pollocks action pantings fra 50-tallet, hvor kunstneren i en ekspressiv gest kastet maling utover lerret som lå på gulvet. Dette maleriet er hentet fra en serie hvor Værslev utforsket terrazzogulv, en rimelig imitasjon av marmor som ble utviklet i Venezia for over 500 år siden. Terrazzo består av en betongbasert masse som er blandet med ulike små biter av kvarts, granitt, glass og marmor. Opprinnelig ble denne type gulv ofte benyttet i offentlige prydbygg i Italia, men i Norge forbinder mange dette materialet med inngangspartier i leiegårder og skoler fra 30- til 60-tallet. Selve ideen til å utforske terrazzo-overflaten kom fra en tidligere utstilling i Venezia, der galleriet han stilte ut i hadde et originalt terrazzogulv som kunstneren lot seg inspirere av. Serien hadde dermed opprinnelig en stedsspesifikk relevans. I dag er kunstneren mer opptatt av den kreative prosessen som ligger bak, og tilfeldighetene som oppstår under utformingen av maleriene. Terrazzo-serien er laget i hagen i kunstnerens barndomshjem i Drøbak hvor han malte de ubehandlede lerretene med blant annet spraymaling, husmaling og whitesprit. Maleriene lå ute fra mai til oktober og ble preget av regnskurer, fallende løv og solens blekende stråler. Denne behandlingen av bildene kan minne om Edvard Munchs «hestekur» hvor han plasserte sine malerier utendørs for å gi dem patina. I likhet med Munch, estetiserer Værslev det tilfeldige og forfallet som oppstår under elementenes herjinger med maleriet.

Maleriet «Untitled (Canopy Painting, Cream and Orange VII)» (2012) er i likhet med terrazzo-bildene en malerisk gjengivelse av noe fra vår hverdag med en værbitt patina, nemlig markisen. Også i disse bildene fremtrer tydelige referanser til den modernistiske kunsttradisjonen som Barnett Newmans fargefeltsmalerisom bestod av strenge komposisjoner i rene fargefelt oppdelt av vertikale striper. De innledende stadier i Værslevs maleri består av en lignende møysommelige oppmåling og spraymaling av de ulike stripefeltene, men så settes også disse lerretene ut i vær og vind. Den kontrollerte maleprosessen blandes med værets uforutsigbare innspill som besudler og merker lerretets rene fargefelt, akkurat som hverdagens markiser. Resultatet er et verk som på samme måte som terrazzo-maleriene oppleves i et tvetydig spenn mellom abstraksjon og representasjon. Værslev har tidligere også tematisert «ukunstneriske» malerflater eller teknikker, som i prosjektet «Lerkesvingen» (2010) hvor kunstneren malte galleriets vegger like mange ganger som garasjene i hans barndoms nabolag har endret farge de siste 20 årene. Maling av garasjer er en praktisk handling som samtidig sier mye om beboernes smak, samt tidens trender. I prosjekter som dette, eller som i maleriserien hvor han maler med redskaper som benyttes til rent praktiske gjøremål, som oppmaling av linjer på sportsbaner, ser kunstneren ut til å stille spørsmål ved forskjellene mellom slike praktiske maleroppgaver og den opphøyde kunstneriske maleprosessen.

Tekst av: Ida Sannes Hansen