Johanne Hestvold

Født 1988 i Bergen. Bor og arbeider i Oslo.

Johanne Hestvold er interessert i grunnleggende prinsipper om skulptur, arkitektur og maleri som hun utforsker gjennom et uttrykk som kan betraktes som en videreutvikling fra den minimalistiske tradisjonen i kunsthistorien. Hestvolds verk tar opp et mangfold av kunstneriske problemstillinger som grensen mellom representasjon og abstraksjon og mellom det to- og tredimensjonale. I flere tidligere prosjekter har Hestvold tatt utgangspunkt i spesifikke historiske malerier som hun har abstrahert og videreutviklet til å tre ut i rommet som en installasjon. Et eksempel er verket «Utsikt (Hammershøi)» som ble stilt ut på Oslo Kunstforening i 2012, hvor hun laget en minimalistisk installasjon som speilet galleriets rom og vinduer i et formspråk som var inspirert av den danske malerens Vilhelm Hammershøis (1864-1916) sobre interiører, men med et helt abstrakt resultat. Den kunsthistoriske referansen blir en del av kunstnerens arbeidsprosess som abstraheres og bearbeides til verk som like mye handler om formale problemstillinger som form, komposisjon, materialbruk og skulpturens relasjon til rommet og betrakteren.

I Hestvolds arbeider som stilles ut på NN-A NN-A NN-A, er den kunsthistoriske referansen mer tilbaketrukket og abstrahert. Verkene tar utgangspunkt i mønsterblader til ulike klesdrakter som saronger og tunikaer og er forenklet til geometriske former utført i industrielle materialer som plastikk, aluminium eller kobberrør. Her har kunstneren latt seg inspirere av et mangfold av referanser; fra den barokke maleren el Grecos behandling av menneskefiguren og klesdrakter til den minimalistiske maleren Robert Mangolds behandling av malerflaten som en skulpturell form. El Grecos figurgjengivning ble karakterisert av nettopp vektleggingen av flatens valør og det maleriske, slik at hver klesdrakt ble behandlet som et autonomt fargefelt som gav bildene et flatt utrykk.  Den amerikanske kunstneren Robert Mangolds skar ut geometriske former som lerreter, og benyttet industrielle materialer som finérplater, malingsruller og husmaling – noe som gir en gjenklang i Hestvolds skulpturelle malerier. Kunstneren beskriver selv hvordan hun henter inspirasjon fra kunsthistorien som hun behandler som et arkiv som bearbeides og videreutvikles til nye arbeider. Selv om arbeidene er utviklet med utgangspunkt i et mangfold av referanser, er Hestvold også opptatt av publikums møte med den sluttgyldige rene formen i samspill med arkitekturen. Hennes bruk av mønsterbladet har også en direkte relevans til menneskelige dimensjoner og grensen mellom abstraksjon og figurasjon.

Der kunstnerens tidligere titler ofte pekte til et spesifikt maleri eller en kunstner, arbeider hun nå mer fritt med titlene med inspirasjon fra dadaistisk- og konkret poesi. Begrepet konkret poesi benyttes til å beskrive et mangfold av eksperimentelle tilnærminger til språket og poesien som vokste frem i avantgardemiljøer på starten av 1900-tallet, og ble utbredt på 50-tallet til å beskrive eksperimentelle litterære praksiser hvor man vektla ordenes visuelle, kinetiske eller auditive fremtoning heller enn diktets semantiske innhold. Hestvolds verk til utstillingen NN-A NN- A NN-A bærer navn som «IIAO», «OIO», «EV» «VU» og «ØDØI». På mange måter er titlene enda et steg inn i det abstrakte formspråket som er sentralt i hennes kunstneriske virke. Bokstavkombinasjonen i titlene fremstår som arbitrære og meningsløse, men om man observerer den visuelle formen i bokstavene så har de en resonans i kunstverkenes form. Med titlene opprettes en forbindelse mellom det reduktive og visuelle språket i konkret poesi og det reduktive formspråket i abstrakt kunst. Den konkrete poesien opptar flere av NN-A NN-A NN-As kunstnere, og ligger også som en inspirasjon til utstillingens tittel.

Tekst av: Ida Sannes Hansen