MARIE BUSKOV

Født 1980 i Danmark. Bor og arbeider i Oslo.

I sitt kunstnerskap jobber Marie Buskov med forholdet mellom arkitekturens tredimensjonale former og fotografiets todimensjonale bilder. Gjennom fotografi foretar Buskov utforskninger av romlige omgivelser og arkitektur, som hun så arbeider med å gi ny, skulpturell form. Ved første øyekast er det lite som vitner om at de abstrakte skulpturene har opprinnelse i et kamerabasert utgangspunkt. Skulpturenes visuelle framtoning leder tankene hen til et formalistisk, abstrakt formspråk. Men heller enn en formal utforskning av selve materialet, er skulpturenes utforming basert på fotografier som Buskov har foretatt av arkitektoniske omgivelser. Ved å fotografere elementer fra arkitekturen, benytter Buskov seg av kameraets mulighet til å forvrenge perspektivet og proporsjonene av virkelighetens former og strukturer. Fra fotografiene skjærer hun så ut former som danner utgangspunkt for skulpturer som settes tilbake i en romlig komposisjon i utstillingsrommet. I tillegg til den forvridning og manipulasjon av formene som foretas gjennom kameraet, bretter og folder Buskov de utklippede formene til konstruksjoner som utfordrer gjenkjenneligheten til sin arkitektoniske opprinnelse. Det som umiddelbart kan oppfattes som en interesse for dekonstruksjon av de arkitektoniske formene, er for Buskov snarere en interesse for selve konstruksjonen.

I tidligere prosjekter har Buskov inkorporert den fotografiske overflaten i skulpturene ved å trykke fotografiet på aluminiumsplater for så å frese ut de skulpturelle formene. I hennes seneste prosjekter har hun foretatt et ytterligere abstraherende grep, ved å forlate den fotografiske overflaten på skulpturene til fordel for en malt flate og arbeidet formene videre til selvstendige skulpturer. Den fotografiske opprinnelsen er fortsatt tilstede som avgjørende for verkenes utforming, men med dette grepet foretas en innsnevring mot den rene formen som oppstår i den skulpturelle konstruksjonen. Skulpturene og collagene som vises i utstillingen baserer seg delvis på Buskovs fotografier av arkitektur og hennes påfølgende (re)konstruksjon av nye former fra disse fotografiene

I både skulpturene og collagene finnes referanser til et modernistisk formspråk, spesielt tidlig modernisme som suprematismen og konstruktivismen, men også Bauhaus og minimalismen. Særlig kan man nevne Aleksander Rodchenkos fotografier fra 1920-tallet der han brukte kamera til å omdanne sett virkelighet til skulpturelle og grafiske former og flater ved å bruke kameraet til å skifte synsvinkel og betrakte virkeligheten fra ulike vinkler. I Buskovs kunstneriske prosess utforsker hun samme strategi med sitt kamera, men hun tar den formale utforskningen flere steg videre. Først gjennom den påfølgende konstruksjonen av en skulpturell form basert på fotografiene, og så i den romlige komposisjonen av skulpturene – en praksis som både bygger videre på linjer fra både den konstruktivistiske kunstneren Naum Gabos tanker om å konstruere formene i rommet framfor å hugge form ut av et materiale, men også minimal- ismens utforskning av forholdet mellom objektet, rommet og betrakteren. Buskovs verker oppleves i spennet mellom det todimensjonale og det tredimensjonale rommet, det fotografiske utgangspunktet og den skulpturelle formen.

Tekst av: Therese Möllenhoff