Marte Johnslien

Født 1977 i Lillehammer. Bor og arbeider i Oslo.

Det finnes en rekke historiske koblinger mellom abstrakt kunst og åndelighet som hos Wassily Kandinsky, Piet Mondrian eller Hilma af Klint. Interessen for denne linjen i kunsten former en viktig del av Marte Johnsliens praksis og hennes undersøkelser av forholdet mellom abstrakt kunst, åndelighet og politisk og sosial handling. Dette har tidligere kommet til uttrykk i prosjekter som «The Whitest White» (2012) der hun koblet norsk gruvehistorie med suprematismen og Malevichs maleri «White on White» (1918) og den russiske mystikeren Ouspenskys ideer om en spirituell dimensjon – eller i prosjektet «Forente Nyanser» (2011) der hun tok utgangspunkt i meditasjonsrommet ved FNs hovedkvarter i New York og dets sammenføring av meditasjon med abstrakte kunstneriske former og en politisk organisasjon.

På utstillingen NN-A NN-A NN-A presenterer Johnslien et verk som kan ses i forlengelsen av et prosjekt som «Forente Nyanser». Installasjonen «The Paris Abstractions» (2015) tar som sitt utgangspunkt Isamu Noguchis skulpturelle hageanlegg, spesifikt skulpturhagen i UNESCOs hovedkvarter i Paris. Isamu Noguchi (1904–1988) var en av 1900-tallets mest innflytelsesrike kunstnere og formskapere og arbeidet i et multidisiplinært felt, med blant annet skulptur, design, scenekunst, hager og arkitektur. I sitt virke som skulptør arbeidet Noguchi i et modernistisk abstrakt formspråk, samtidig som han vedholdt de lyriske og mystiske aspektene ved sine reduktive former. UNESCOs skulpturhage Jardin de la Paixsammenfører den japanske zenhagetradisjonen med Noguchis abstrakte formalisme, og dermed den modernistiske kunsten med zenbuddhismens tanker om meditasjon og UNESCOs politiske og sosiale virke som en fredsbevarende organisasjon. Organisasjonens slagord «Building peace in the minds of men and women» peker på sinnets betydning for en slik fredskultur. Både i Noguchis skulpturhage og Tadao Andos meditasjonsrom hos UNESCO er det den abstrakte kunsten som visualiserer rom for refleksjon. I Johnsliens installasjon har hun tatt utgangspunkt i Noguchis former og skapt et eget handlingsrom for abstrakte visuelle strategier som fremviser hvordan temaene fred, universalisme og meditasjon har en kobling både til kunsten og politikken. Installasjonen tar form av en «hage» av tablåer med abstrakte skulpturer som ser ut som rustet og malt jern eller mineralrik stein, men som er laget av lette materialer som hønsenetting, tekstil, epoxy, jernstøv og pigmenter. Til tross for en visuell likhet med modernismens former er det tydelige kontemporære kunstneriske strategier i Johnsliens bruk av installasjonsformatet og hennes appropriasjon av de modernistiske forbildenes visuelle motiver utføres i en postmoderne teknikk som skjuler, heller en fremhever, materialenes egenskaper.

Johnslien identifiserer en samtidig form for åndelighet og spiritualitet i vår tids interesse for meditasjon og mindfullness. I verket «Former av protest» som er utstilt på Henie Onstad Kunstsenter i perioden 13.11.14 til 01.03.15 betraktet Johnslien den tilsynelatende innadrettede interessen for mindfullness som en aktiv handling. Sentralt for Johnsliens kunstnerskap er tanken om abstraksjon som et handlekraftig og potent kunstnerisk uttrykk. Denne tanken motsetter seg den tradisjonelle tanken om abstraksjon som en tilbaketrekningsstrategi. I verk som «Forente Nyanser» og «The Paris Abstractions» peker Johnslien på hvordan organisasjoner som jobber med politiske og sosiale strategier skaper rom for refleksjon og meditasjon, visualisert gjennom abstrakt kunst, og at dette synliggjør behovet for refleksjon og åndelighet for avgjørende forandring og handling i samfunnet. Ved å utforske og visualisere denne koblingen mellom åndelighet, sosial handling og den abstrakte kunsten, fremsetter Johnslien at den stadig tiltagende interessen for både åndelighet og abstraksjon i samtiden også kan fremme politisk og sosialt engasjement.

Tekst av: Therese Möllenhoff